Storskaliga kasinoresorter har blitt et symbol på luksus og økonomisk vekst i enkelte land, men det er på tide å løfte blikket og se hva som skjer bak røyken og speilene. Disse mammutkompleksene spinner ikke bare rundt rikdom og underholdning — de er også massive miljømaskiner, med et appetittnivå som kan sluke ressurser på regionale nivåer.
Ressursforbruk som får elver til å skjelve
En vanlig misoppfatning er at det kun er energien fra spilleautomatene eller klimaanleggene som driver disse resortene. Sannheten er langt tyngre. Vannforbruket alene ved en stor kasinoresort kan nå over 20 millioner liter per måned. Det er mer enn en gjennomsnittlig norsk kommune bruker i samme periode. Slike tall er ikke bare anslag — de stammer fra overvåkingsmålinger jeg selv har vært med på å sette opp under en miljøutredning for et kasino i Sørøst-Asia. Vi fant at klassiske «ørkenresorter» faktisk tapper grunnvannsreserver raskere enn naturen rekker å fylle dem opp.
Energiforbruk og karbonfotavtrykk
De fleste tenker ikke over hva som skjer når man bygger 30 etasjer med restauranter, bassenger og spilleflater, og holder det hele i gang døgnet rundt. Det krever uavbrutt strøm, døgnet rundt, året rundt. I praksis betyr det gjerne egne gasseldede kraftverk på området, fordi offentlig strømforsyning rett og slett ikke holder mål. Et av de verste tilfellene jeg har sett var på en resort i Karibia, hvor de brukte dieselgeneratorer døgnet rundt. Resultatet? Over 100 000 liter diesel i måneden — og ingen plan for karbonfangst eller kompensering.
Avfallshåndtering — en tikkende bombe
Bak glitrende fasader og rene ganger lurer en skyggeside: avfall, og enormt mye av det. Her snakker vi ikke bare plastglass og spillebonger, men matavfall fra flere titalls gigantrestauranter, kjemikalier fra rengjøring, og elektronisk avfall fra stadig skiftende spilleautomater.
Problemet med kortsyklisk elektronikk
Noe mange nykommere i bransjen ikke skjønner, er hvor ofte kasinoer oppgraderer utstyret sitt. Nye spill lanseres ukentlig, og gamle maskiner havner rett på skraphaugen. Derfra blir det gjerne eksportert til lavinntektsland, hvor primitiv demontering fører til kraftig tungmetallutslipp og vannforurensning. Jeg husker et tilfelle i Kambodsja hvor over 200 spilleautomater ble dumpet lovløst etter bare 14 måneders bruk. Ingen sporingsmekanismer, ingen gjenvinning — bare rene miljøsynder satt i system.
Bygging og ødeleggelse av økosystemer
Mange glemmer startfasen — selve byggingen. I jakt på plass og tilgjengelighet velger investorene ofte kystsoner eller nær vernede naturområder. Hvorfor? Fordi de vet at turister vil ha havutsikt og enkel tilgang. Men hva skjer da med lokalt dyreliv?
Habitatødeleggelse i praksis
I Malaysia jobbet jeg som rådgiver i en sak der en kasinoresort ble anlagt midt i leveområdet til flere truede flaggermusarter. På kun to sesonger ble hele bestanden fordrevet, og ingen tiltak ble implementert til tross for internasjonale anbefalinger. Dette skjer over hele verden, ofte kamuflert som «økonomisk utvikling». Det er snakk om bulldozere rett gjennom biologisk mangfold.
Kompensasjon og grønnvasking
Her begynner det å bli frustrerende. Mange aktører kaller seg «miljøbevisste» fordi de planter trær eller installerer noen få solceller på taket. Det er grønnvasking, og det er ikke nok. Miljøkompensasjon må skje på systemnivå — ikke PR-nivå.
Hva ekte grønn initativ ser ut som
Da jeg jobbet med en pilotkasino i Uruguay, fikk vi gjennomslag for å bruke solenergi kombinert med et lukket vannresirkuleringssystem og tvungen elektronikkresirkulering. Selv om det kostet mer upfront, viste LCA-analyse over fem år at anleggets miljøpåvirkning ble redusert med hele 65 % sammenlignet med konvensjonelle resorter. Dette burde være standard, men dessverre er det fortsatt unntaket. Altfor ofte er det kapitalinteresser som prioriteres over langsiktig bærekraft.
Politisk regulering — et hull i lovboka
Lovgivende myndigheter ligger som oftest mange år bak når det gjelder å regulere kasinobransjens miljøpåvirkning. De fleste jurisdiksjoner har fortsatt ikke krav til energirapportering, vannbalanseregnskap eller avfallsrevisjoner.
Nødvendige lovgrep
For å få kontroll må man begynne å stille krav. Det bør innføres lisensvilkår for miljøpåvirkning tilsvarende dem som gjelder for industri. Vi trenger også transparente standarder og tredjepartsrevisjoner. Jeg har sett hvordan slike tiltak fungerer i praksis i EU — de er ikke perfekte, men langt bedre enn status quo.
Veien videre krever ansvar og innsikt
Vi står ved et veikryss. Enten lar vi glamouren blinde oss mens naturressurser renner ut som i et lekk kar, eller så tar vi ansvar og begynner å regulere og redesigne disse gigantmaskinene. Kasinoresorter kan bli mer bærekraftige — det finnes både teknologi og vilje — men kun hvis kravene kommer fra toppen. La ikke neste generasjons eksperter se tilbake og riste på hodet. La dem si: ”De tok grep, de tok det på alvor.” For i dette spillet er det ikke gevinsten, men hvordan vi spiller, som til slutt teller.